Begrepet relativitet i sammenheng med databaser viser til hvordan data organiseres og håndteres. Hovedideen bak relasjonsdatabaser er bruk av tabeller for lagring av data og å definere relasjoner mellom dem.

Noen populære relasjonsdatabaser

Noen populære relasjonsdatabaser inkluderer ulike databasehåndteringssystemer, hver med sine egne egenskaper. MySQL og PostgreSQL er åpen kildekode DBMS (Database Management System), hvor MySQL er populær for nettapplikasjoner og PostgreSQL tilbyr avanserte funksjoner.

På den annen side er Oracle Database og Microsoft SQL Server kommersielle systemer som tilbyr høy ytelse og skalerbarhet, noe som gjør dem egnet for store bedriftsapplikasjoner.

De viktigste forskjellene mellom dem ligger i lisensiering og tilleggsfunksjoner, som integrasjon med andre systemer og støtte for komplekse funksjonaliteter.

Forskjell fra ikke-relasjonelle databaser

Relasjonsdatabaser lagrer data i tabeller med et fast skjema og støtter SQL for spørringer. De egner seg godt for strukturert data med klare relasjoner mellom dem.

Ikke-relasjonelle databaser (NoSQL) kan bruke ulike datamodeller for lagring (dokumenter, grafer, nøkkel-verdi) og krever ikke et fast skjema. De egner seg godt for ustrukturerte data og store datamengder som krever høy skalerbarhet og fleksibilitet.

Bruksområder for relasjonsdatabaser

Relasjonsdatabaser er best egnet når det er behov for å lagre tydelig strukturert data, der hver informasjon er relatert til en annen. De er ideelle i situasjoner hvor dataintegritet er viktig og nøyaktighet må garanteres.

I tillegg blir relasjonsdatabaser essensielle når komplekse spørringer må utføres og transaksjoner håndteres, noe som sikrer pålitelighet i operasjoner og overholdelse av alle relasjoner mellom dataene.